Vi TILTer i Røros 19. november

2018 — PROSJEKTER

Selv om dansekunsten har lange tradisjoner, også her i Norge, er kunstformen undervurdert etter min mening. Vi trenger arenaer å diskutere dans på -og kunstprosjekter som gir rom for refleksjon slik at flere kan få et bevisst forhold til dans. Det vi ikke ser -forestillingen av Panta Rei Danseteater som nylig ble vist i Røros, og TILT-prosjektet som kompaniet gjennomfører i Trøndelag gir rom for utprøving, refleksjon og gjør det mulig å dykke inn i dansen med hele seg.

Wide r ros kulturskole

Dans har eksistert siden tidenes morgen i alle kulturer. Dansens form og innhold er like mangfoldig som menneskehetens mange kulturer. Og hvis man stiller seg spørsmålet Hvorfor danse? -er svarene mangslungne. Noen vil si at dansens fysiske utfoldelse er avgjørende, andre vil si at dansen sikrer god mental helse og noen vil svare at de danser for å kunne være sammen med andre mennesker og gjøre noe meningsfylt. Samlende for de fleste er at dansen skaper identitet, føles frigjørende og beriker livet på en eller annen måte.

Jeg har et sterkt forhold til scenisk dans og er stolt av å ha etablert og utviklet ballett-tilbudet i Røros. Jeg startet i Holtålen kulturskole før jeg videreførte undervisningen i Røros kulturskole. Jeg underviser hovedsakelig i klassisk, men bruker også andre teknikker som jazz og moderne for å tilpasse undervisningen hver enkelt elevs ambisjoner. Jeg ser ingen begrensinger for dansen -for meg handler undervisningen om individuell tilpassing og en kreativ tilnærming til elevenes behov. Jeg har likevel en urokkelig tro på at kunnskap om den klassiske ballettens unike form, estetiske uttrykk og tilnærming til logisk tenkning skaper et godt grunnlag for å ha glede av all dans. Elevene jeg underviser er ettertraktet som utøvere i alle lokale oppsetninger, noe jeg er veldig stolt at. Slik jeg ser det er dette et godt bevis på den klassiske ballettens evne til å skape det beste grunnlaget for å tilnærme seg alle stilarter og sjangere av dans og sceniske oppsetninger.

For elevene mine var det både hyggelig og nyttig å få tilbudet om å danse prologer til de profesjonelle forestillingene som vises gjennom Dansenett Norge i Røros i høst. Først danset de før forestillingen Det vi ikke ser i Dahlsgården i en utrolig god atmosfære. Jeg ble rørt og dypt takknemlig for at noen valgte å åpne hjemmet sitt for å huse dansen. Det viser god forståelse for viktigheten av kunst og kultur. Det var en utrolig utfordrende situasjon for elevene mine å danse i en stue, men det gav dem en fin mulighet til å lære seg å være spontane og fleksible i møte med nye arenaer. TILT prosjektet imponerer som et stort og innholdsrikt program, og det er veldig positivt at Panta Rei vekker interesse for dansen for flere barn og voksne som ikke tidligere har hatt noe forhold til dans gjennom litt utradisjonelle prosjekter og forestillinger. Og for oss er det særlig viktig at prosjektet også rommer lokale talenter.

Til sist må jeg si at dansen er livet mitt. Jeg tok en mastergrad i klassisk ballett ved Academy of Fine Arts i Praha og jeg koser meg hver dag over å få kunne dele den kunnskapen jeg tok med meg derfra og bygge dansemiljøet videre i Røros. Og det å kunne koreografere for og med elevene er fantastisk morsomt. Nå gleder jeg meg bare til Make Me Dance kommer til Røros og elevene nok en gang skal få lov til å dele kvelden med Panta Rei Danseteater.