SOLOER TILT GROW 2022

LAURA PERROT

Hva skjer med oss når alle rundt oss er pålogget sitt eget univers? Be right back tar for seg opplevelsen av å være fysisk nær noen som likevel er langt borte.

MAREN GRØNSTAD “ALT”

Koreograf Ingrid Berger Myhre og danser Maren Grønstad har sett på det lystbetonte i dansen. Hva vil det si å jobbe ut fra overskudd? Koreografien har en åpen struktur for å gi Maren inspirasjon og tilgang til en rekke mulige danser som utgangspunkt for videre lek.

IAN YVES ANCHETA “The Bug Boy”

Bug Boy er et uttrykk som benyttes om en jockeylærling. Stykket handler om en hesteløp-spiller som sammenligner sin tiltrekning til kvinner med sin avhengighet til hestespill. Verket henter sin inspirasjon fra sangen “Por una cabeza”, komponert av den berømte tango-sangeren Carlos Gardel til tekster av Alfredo Le Pera.
Koreografen Proietto velger en av tidenes mest kjente tango låter for å illustrere de maniske og hysteriske særegenhetene til det lokale havnefolket Porteñosi i Buenos Aires, tangoens hjemby.

Det er duket for et lekent og nostalgisk glimt av fortiden.

GARD HJERTAAS BJØRNSON “Title C”

Handlingene våre får konsekvenser, men hva skjer hvis vi vurderer alternativene før vi gjennomfører en handling?

Vil det endre konsekvensene?

VILJA TJEMSLAND KWASNY “Synthesis”

Synthesis er en koreografi satt til musikk av Jonathan Nielssen. Koreograf Isabel Vila henter inspirasjon direkte fra musikken. For henne representerer den valgte sangen livet selv – en blanding av uventede lyder og vakre melodier. Koreografien leker også med ideen om en mer bevisst tilnærming til det som skjer omkring oss. Bevisstheten om vårt forhold til andre, og til oss selv.

CLARICE EKPEREDINMA OKEKE (i permisjon) “Blooming”

Ingenting i livet er statisk og det er er ulike faser i livet. Naturen er alltid i forandring, den har sykluser og årstider. Liv oppstår, gror, vokser og svinner hen.
Denne soloen er en hyllest til livet og til den kvinnelige kroppens kraft.

SOFIA FARRAH “Fragments and a memory I do not own”

Koreograf Mohamed Toukabri og danser Sofia Farrah har sammen utforsket “møter”. Mellommenneskelige møter og møter seg
i mellom som kunstnere med ulike bakgrunner, kulturer og erfaringer. Kan vi bedre forstå det å være menneske gjennom det poetiske og abstrakte i både dans og tekst? Hvordan kan samfunnet skape intime rom? Hvordan kan vi uttrykke intimitet og behovet for å være nær? Kan vi innrømme skam og frykt for ikke å bli sett, hørt og rørt? Fragments and a Memory I Do Not Own bruker både tekst og bevegelse til å stille og bearbeide spørsmålene.